Hvordan nedbetale kredittkortet ditt
Jula er over. Gavene er gitt, maten er spist og lysene er på vei ned. Igjen ligger kanskje en liten klump i magen.
Du vet at kredittkortet og Klarnakontoen fikk kjørt seg. I januar kommer regningen. Da lønner det seg å ha en enkel plan, så nedbetalingen ikke ødelegger resten av året.
Kredittkort kan være et nyttig verktøy. Du får tryggere netthandel, reiseforsikring og fleksibilitet. Utfordringen kommer når regningen ikke blir betalt fullt ut.
Så hvordan kommer du i gang? Det handler først og fremst om å få oversikt. Når du vet hva du skylder og hvilke betingelser som gjelder, blir det mye enklere å lage en plan som fungerer.
1. Få oversikt så tidlig som mulig
Det første steget er enkelt, men viktig.
Sjekk:
- saldo på kredittkortet
- effektiv rente
- minstebeløp
- forfallsdato
Har du flere kort, skriver du alt på ett ark eller i et enkelt dokument.
Bruk gjerne Gjeldsregisteret for å se all usikret gjeld som står på deg. Der får du samlet kredittkort, forbrukslån og andre rammekreditter.
Når du ser hele bildet, er det lettere å lage en plan som holder.
Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenn har rundt 182 milliarder kroner i samlet usikret gjeld. En stor del av dette er kredittkortgjeld. Bare den rentebærende kredittkortgjelden ligger på over 40 milliarder kroner.
2. Sett et tydelig mål for nedbetalingen
I stedet for å «betale litt når du kan», bestemmer du deg for et konkret mål.
For eksempel:
- «Jeg skal betale ned 15 000 kroner i løpet av året.»
- «Jeg skal betale 1 000 kroner mer enn minstebeløpet hver måned.»
Et konkret mål gjør valgene i hverdagen enklere. Du ser om du ligger foran eller bak planen.
3. Lag en plan som passer din økonomi
Renten på mange norske kredittkort ligger rundt 22 til 26 prosent effektiv rente. Da koster det mye når gjelden blir stående.
Det vil si at om du har 10 000 kroner utestående på et år, betaler du rundt 2 400 kroner kun i renter.
Gjør dette:
- Gå gjennom faste utgifter som bolig, strøm, mat og transport.
- Se på variable utgifter som kafé, takeaway, småkjøp og abonnement.
- Finn et fast beløp du kan sette av til kredittkortet hver måned, godt over minstebeløpet.
Et lite ekstra beløp hver måned kan kutte både nedbetalingstid og totale renter.
Har du flere typer gjeld, kan du prioritere den som har høyest rente først, og betale minstebeløp på resten. Denne metoden går igjen i mange anbefalinger om nedbetaling av dyr gjeld.
Over 3,4 millioner nordmenn har kredittkort og forbruksgjeld, og mer enn én million lar rentene løpe i stedet for å betale hele fakturaen.
4. Bruk ekstra penger til å betale ned gjelden
Gjennom året får mange litt ekstra å rutte med.
For eksempel:
- skatteoppgjør
- feriepenger
- bonus
- salg av ting du ikke trenger
Bestem på forhånd at en viss andel av slike penger skal gå rett til kredittkortet.
Selger du klær, sportsutstyr eller elektronikk du ikke bruker, kan du sende hele beløpet rett inn på kortet. Det gir rask effekt og kan kutte flere måneders renter.
5. Unngå å bygge opp ny gjeld
Nedbetaling går selvsagt raskere når du ikke bruker kredittkortet samtidig.
Du kan:
- redusere kredittrammen midlertidig
- bruke bankkort til daglige kjøp
- fjerne lagrede kort i nettbutikker
- la kredittkortet ligge hjemme til du har bedre kontroll
De fleste kredittkort gir rentefri periode når du betaler hele fakturaen innen fristen. Målet ditt kan være å komme tilbake dit, så kredittkortet igjen blir et verktøy, ikke en bekymring.
Den samlede forbruksgjelden i Norge gikk opp med 0,6 milliarder i november.
6. Når kan refinansiering være lurt?
Refinansiering betyr at du samler dyr gjeld i et nytt lån med lavere rente.
Det kan være aktuelt når:
- du har flere kredittkort
- store deler av betalingen din går til renter
- du klarer å betale avdrag, men synes kostnadene er høye
- du har større behov for forutsigbarhet når du skal nedbetale kredittkortgjeld
Fordeler kan være lavere rente, én faktura og mer forutsigbar nedbetaling. Men pass på å ikke bruke kredittkortene igjen før du har betalt ned gjelden.
Refinansiering kan være et godt verktøy. Det løser likevel ikke alt. Du må kombinere det med en plan og nye vaner.
7. Snakk med banken før det blir for tungt
Kredittkortgjeld kan bli en belastning. Det gjelder både økonomisk og mentalt.
Vår personlige rådgiver kan:
- gå gjennom gjeld og inntekt sammen med deg
- hjelpe deg å sette en realistisk nedbetalingsplan
- vurdere om du bør samle gjeld eller endre rammer
- gi råd om budsjett, buffer og trygg bruk av kreditt fremover
Mange venter til purringer og inkassovarsler kommer. Da har kostnadene allerede økt. Erfaring fra banker og gjeldsrådgivere viser at tidlig kontakt gir flere muligheter og mindre stress.
8. En enkel januarplan
Bruk noen minutter nå, og få en ryddigere start på året.
Slik kommer du i gang:
- Sjekk saldo, rente og minstebeløp på kredittkortet.
- Skriv opp all forbruksgjeld du har.
- Sett et tydelig mål for når gjelden skal være borte.
- Avtal et fast månedlig trekk som ligger over minstebeløpet.
- Bestem at ekstra penger gjennom året skal gå til nedbetaling.
- Reduser bruken av kredittkort til du har kontroll igjen.
Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å lage planen.
Kredittkort trenger ikke være en byrde. Med en rolig, konkret plan nå i januar kan du få kontroll på gjelden, samtidig som du beholder fordelene kredittkort gir når de brukes med omtanke.
Les flere artikler:

Hvordan nedbetale kredittkortet ditt
Jula er over. Gavene er gitt, maten er spist og lysene er på vei ned. Igjen ligger kanskje en liten klump i magen. Du vet at kredittkortet og Klarnakontoen fikk kjørt seg. I januar kommer regningen. D

Bytte gavene du fikk til jul?
Passet ikke genseren du fikk til jul, hadde den feil farge eller fikk du to like?

Hvordan bli rik? Vi har svaret.
For hvem har vel ikke drømt om å prikke inn vinnertallene i Lotto, og deretter bare leve livet slik det faller seg?

Lover og regler som kommer i 2026
Vi har en liten oversikt på noen av de nye lovene trer i kraft som kanskje angår din bedrift eller deg som privatperson.
