Bufferkonto

Uansett alder og livssituasjon, så oppfordres alle til å ha en egen bufferkonto. Formålet med en slik konto er at pengene på en slik konto skal kunne finansiere uforutsette utgifter.

Konsekvensene av å ikke ha en slik konto kan i verste fall innebære at du må ta opp forbrukslån, betale på kreditt eller låne av familie og en tredjepart.

Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 2021 viser at 900 000 nordmenn ikke vil klare å dekke uforutsette utgifter på 19.000 kroner eller mer. Desto flere sliter med å sette av nok midler til sparing til fremtidig boligkjøp.

Undersøkelsen ble gjennomført før den høye inflasjonen og strømkrisen i 2022, og det er derfor tidlig å si noe om den nåværende situasjonen blant norske husholdninger.

- Det kan være at en større andel av befolkningen sliter nå i lys av de økende prisene, sier seniorrådgiver Mathis Revold i SSB.
I tillegg innebærer høyere styringsrente økte utgifter dersom en har boliglån.

Tømmer bufferkonto eller boligkjøpskonto

De fleste eksperter i økonomi ser en klar sammenheng mellom prisøkningen i samfunnet og innvirkningen på sparekontoene.

- Det er flere som går på den såkalte bufferkontoen og trekker fra den for å få endene til å møtes, sier Terje Hamre, daglig leder i Norsk familieøkonomi.

I økende grad må husholdningene hente midler fra kontoer som er forbehold sparing til bolig. For de som henter midler fra BSU-kontoen, kan dette ha svært uheldige konsekvenser i form av at man kan tape penger ved mindre skattefradrag.

For inntektsåret 2022 var fradraget 20 prosent av beløpet du betalte inn på BSU, mens for 2023 vil fradraget være på 10 prosent.

- På denne måten taper du også viktige penger som i det lange løp monner, forklarer Janne Langmo, rådgiver i Stadsbygd Sparebank.

Artikkelen fortsetter under bildet.